Språk i Sør-Sudan

Flere sør-sudanere i Norge

Om du jobber med integrering har du kanskje merket at det i de siste par årene stadig har kommet flere overføringsflyktninger gjennom FN fra Sør-Sudan til Norge. Landet kalles ofte Verdens yngste stat, og det stemmer på en måte – siden Sør-Sudan løsrev seg fra Sudan, og erklærte å være en egen, uavhengig stat så sent som i 2011. Dette skjedde gjennom en lang forhandlingsprosess, og etter en folkeavstemning hvor nesten 99 % stemte for uavhengighet. «Ni-åringen» har imidlertid hatt en litt «utfordrende oppvekst» hittil – landet har siden 2013 har vært i borgerkrig som varte frem til februar i år, da en fredsavtale endelig ble signert.

Lang historie

Men om Sør-Sudan som uavhengig stat er av ny opprinnelse, har det bodd mennesker i området siden «tidenes morgen». Landet har derfor en rik historie å dra veksler på, en historie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Nye arkeologiske oppdagelser peker mot at det så langt tilbake som 13 000 år siden var et frodig savannelandskap der det i dag er ørken – og man kan derfor finne tegninger av f.eks. flodhester risset inn i steiner i det golde ørkenlandskapet som i dag utgjør den østlige delen av Sahara-ørkenen. Etter hvert som ørkenen tok mer og mer plass, trakk befolkningen seg mot større elver og elvedaler, hvor landskapet fortsatt var grønt. Man begynte å holde seg med husdyr – og fortsatt i dag er store deler av befolkningen tett knyttet til kvegdrift.

Norge og Sør-Sudan, et langt forhold

Norge har vært tungt involvert i Sør-Sudan selv før opprettelsen av staten. På 1970-tallet var Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp aktivt til stede i området som i dag er Sør-Sudan. Tidlig på 2000-tallet var Norge, i samarbeid med USA og Storbritannia, en sentral del av fredsprosessen med Sudan – Norge skrev faktisk under som vitne på den endelige avtalen mellom de to landene – og Norge var også blant de første som opprettet ambassade Sør-Sudans hovedstad, Juba, etter at landet ble uavhengig.

Språk i Sør-Sudan

Når det gjelder språk er Sør-Sudan et variert land. Engelsk er et språk som har blitt brukt i administrasjonen, siden Sudan lenge var en britisk koloni. Da den nye staten skulle velge offisielt språk, falt valget på engelsk – samtidig som man lovet å respektere, utvikle og fremme bruken av alle opprinnelige språk som snakkes i landet. Dette gjelder imidlertid minst 64 språk, og det er derfor en anselig utfordring å skulle ivareta en slik lovnad. Utenfor storbyene er leseferdigheten blant befolkningen dessuten en av de laveste i verden – kun en av fire kan lese og skrive her. Når man kombinerer dette med dårlig tilgang til tv og internett – hvor informasjon kan presenteres muntlig –innebærer det at det til tider kan være vanskelig å nå ut til befolkningen med informasjon.

Hvorfor ikke bare velge arabisk som offisielt språk?

Historisk sett har selvsagt arabisk stått veldig sterkt, ikke minst blant bybefolkningen, og de som er utdannet i hovedstaden i Sudan, Khartoum. Etter at Sudan ble selvstendig i 1953 har landet vært styrt fra nord, hvor den muslimske majoriteten snakker arabisk. Selv om arabisk offisielt regnes som ett språk, er det også slik vi har skrevet om tidligere at dialektene eller variantene av arabisk som snakkes i ulike land noen ganger er såpass ulike hverandre at man i praksis nesten kan snakke om ulike språk. Hos Salita får vi derfor også ofte bestillinger på arabisk fra Sudan. Vi har mange arabiske tolker fra Sudan, og også flere som behersker dialekten, men som ikke selv er sudanere.

Juba-arabisk

I store deler av Sør-Sudan snakkes og forstås, i tillegg til «vanlig arabisk» en forenklet versjon av klassisk arabisk, iblandet lokale ord og uttrykk – jubaarabisk. Det er imidlertid ikke alle som forstår språket, eller som snakker det selv. Mange forbinder dessuten arabiske språk med årelang undertrykkelse fra nord, og deri ligger kanskje også noe av grunnen til at man nettopp ikke valgte arabisk (eller jubaarabisk) som offisielt språk i Sør-Sudan da man erklærte staten som uavhengig.

Maban, Nuer, Dinka og alle andre språk

Blant de mange lokale språkene som snakkes i Sør-Sudan ser vi i Norge i dag en økende etterspørsel etter tolker på disse språkene. Nuerne og Dinkaene er to av de mest kjente etniske gruppene i Sør-Sudan. Nuerne ble blant annet kjent gjennom det sosialantropologiske feltarbeidet til E.E. Evens-Pritchard på 1930-tallet. Selv om språkene deres tilhører samme gruppe, vil gjensidig forståelse mellom talerne av språkene variere fra region til region ettersom det er ulike dialekter og ulik grad av samhandling mellom dem.

Lite behov for tolker hittil, men i rask endring

På de fleste sør-sudanske språkene har det hittil vært lite behov for tolker i Norge, men dette er i rask endring. Som mange har fått med seg kommer nå en stor del av overføringsflyktninger som Norge tar imot nettopp fra Sør-Sudan – og flere av dem snakker verken engelsk, arabisk eller jubaarabisk. Det er imidlertid få som er bosatt i Norge som snakker disse «nye» språkene (her til lands) flytende – og enda færre som har jobbet som tolk – så for Salita tolke- og translatørtjeneste innebærer det en kartleggingsjobb for å finne aktuelle kandidater og deretter rekruttere og lære opp de som har potensiale til å bli gode tolker. Vi er ikke i havn med denne jobben, men dekker allerede i dag behovet i markedet og forbereder oss på en fortsatt økning. Når alt kommer til alt er jo dette hva vi hele tiden streber mot: Å bryte språkbarrierer i samfunnet. Vi har ordene du trenger – og det oppdraget tar vi seriøst.

Tolker til norsk… eller til engelsk?

Siden det på f.eks. maban er såpass få tolker tilgjengelig er det også slik at Salita rekrutterer tolker som ennå ikke behersker nok norsk til å kunne tolke til norsk, men som snakker engelsk. Vi vil da informere kunder om at vi f.eks. kun har tolker til engelsk tilgjengelig. I tilfeller hvor tolkebestiller selv ikke føler seg komfortabel med å snakke engelsk kan vi i Salita evt. tilby relay-tolking – noe som vil si at man da har enda en tolk som dermed tolker ytringene mellom engelsk og norsk.
Salita tolke- og translatørtjeneste AS er for øvrig svært interesserte i å komme i kontakt med flere som snakker noen av språkene som snakkes i Sør-Sudan, og som kunne tenke seg å høre mer om det å jobbe som tolk. Siden vi i Salita driver mye med opplæring av tolker og testing i egen regi, trenger man ikke å ha tidligere erfaring som tolk før man kommer til oss. Se denne siden for mer informasjon om å jobbe som tolk og å jobbe for Salita.

Hva må du tenke på når du bestiller tolk i nuer, maban, jubaarabisk eller dinka?

Når du bestiller tolker på språk som ennå ikke er så vanlige i Norge er det lurt å være ute i god tid, og å være fleksibel på tidspunkt – slik at vi har best mulig forutsetning for å finne en tolk som kan ta på seg oppdraget. Prøv å finn ut så godt som mulig på forhånd hvilke språk og dialekter klienten behersker. Erfaringsmessig vet vi at de fleste tolkene befinner seg i sentrale østlandsområder, så man må være forberedt på at det ikke vil være like lett å finne fremmøtetolker som er tilgjengelige på kort varsel dersom oppdraget skal gjennomføres andre steder i landet – MÅ man ha fremmøtetolk vil det naturlig nok innebære en del reising samt reiseutgifter. Som regel vil telefontolk kunne fungere godt, både der klienten og den offentlige parten er i samme rom, og dersom klienten befinner seg et annet sted kan man ringe opp både tolk og klient (se artikkelen vår: tre-på-linjen). Vi i Salita har dessuten en svært god løsning for tolking via videokonferanse, som stadig flere har fått øynene opp for – spesielt nå under koronatiden. Selv om mange kanskje har hatt ulike opplevelser tidligere er det med vår nyeste løsning svært lett å komme i gang med tolking via video (se også denne artikkelen for mer informasjon).

Habilitet og smale språk

En annen utfordring som vi er kjent med når det gjelder smale språk – språk hvor det er små miljøer i Norge – er at det noen ganger kan være vanskelig å finne tolker som ikke samtidig er en del av dette miljøet. Med tanke på taushetsplikt og tolkens upartiskhet er det viktig at tolken ikke kjenner dem hen tolker for, men hvor går grensene for hva å «kjenne» innebærer? Er det noen man har møtt på en fest? Er det når noen er venner av venner? Det vil alltid være en viss grad av skjønnsvurdering i disse tilfellene, og en huskeregel for tolker er at de sier ifra til partene hvordan tolk og vedkommende som trenger tolk kjenner hverandre, og så gjør partene en vurdering der og da om de kan bruke tolken i saken.
Vi i Salita jobber hardt for å sette sammen og bygge et godt tolke-team som kan ta seg av tolkebehovet for språk fra Sør-Sudan, og vi ser frem til å ta imot din bestilling.

Kilder
https://en.wikipedia.org/wiki/Languages_of_South_Sudan
https://foreignpolicy.com/2018/11/14/for-south-sudan-declaring-independence-from-arabic-is-not-so-easy-language-politics-juba-khartoum-english/
https://www.unicef.org/esaro/UNICEF(2016)LanguageandLearning-SouthSudan-CaseStudy.pdf
https://www.bbc.co.uk/news/magazine-15216524
https://www.theniles.org/en/articles/archive/1680/
https://en.wikipedia.org/wiki/Nuer_people
https://www.wikizero.com/en/South_Sudanese
https://radiotamazuj.org/en/news/article/analysis-major-language-constraints-on-media-reach-in-south-sudan
http://countrystudies.us/sudan/39.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/South_Sudan
https://www.un.org/en/sections/member-states/growth-united-nations-membership-1945-present/index.html
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/fred-og-forsoning/land_for_land2/engasjement_soersudan/id2522247/
https://www.csmonitor.com/World/Africa/2011/0708/South-Sudan-a-timeline-to-independence/British-colonization-of-Sudan-1890s-1953#:~:text=In%20the%201890s%2C%20British%20forces,Sudanese%20nationalism%20movement%20gained%20steam.

Comments are closed.

Copyright @ Salita AS | Org. 918 586 296
Pilestredet 17, 0164 OSLO, NORWAY
Epost.: 04523@salita.no | 04523