Lover som regulerer bruk av tolk i Norge

Lover som regulerer bruk av tolk

Publisert av Ksenia Jarbro

Lover, forskrifter og regler rundt bruk av tolk kan være forvirrende og vanskelige å orientere seg i. Her har vi samlet de viktigste lovene som omtaler tolkebruk i Norge.

Forvaltningsloven
Forvaltningsloven §§ 11 og 17 regulerer bruk av tolk som et nødvendig middel for å oppfylle paragrafenes bestemmelser. I § 11 finner vi informasjon om veiledningsplikt. Denne veiledningen skal skje på en måte som gir den sivile parten muligheten til å ivareta sine interesser. Samme paragraf forbyr bruk av barn som tolk.

§17 stiller krav til at partene bør «gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning» samt krav til god utredning i saken, som er selvfølgelig vanskelig å oppfylle uten at partene forstår hverandre godt nok. I situasjoner med språkbarriere, er bruk av tolk nødvendig for å oppfylle de ovennevnte lovkravene.

Pasient- og brukerrettighetsloven
Ifølge §§ 3-1 og 3-2 har pasienten en medvirkningsrett, krav på informasjon om egen helsetilstand og behandling. Informasjonen skal også gis til pårørende (§3-3), hvis pasienten samtykker til dette. §3-5 omhandler tilrettelegging av ovennevnte kommunikasjonen «informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn». Med andre ord, er det ingen tvil om at dersom pasienten ikke behersker det norske språket godt nok for å forstå medisinske begrep og ev. andre nyanser rundt sin situasjon, skal det besørges en tolk.

Barnehageloven og opplæringsloven
§1 i begge lovene sier at barnas behov i barnehage samt skoleopplæringen skal vurderes og skje «i samarbeid og forståelse med hjemmet». For å tilfredsstille dette kravet må skoler og barnehager tilrettelegge for god kommunikasjon med foreldre uavhengig av språkbakgrunn.

Domstolloven
Når det gjelder Domstolloven, omtales bruk av tolk veldig eksplisitt i § 135 «Skal nogen, som ikke kan norsk, ta del i forhandlingen, brukes en tolk, som retten har opnævnt eller godkjendt.»

Utlendingsloven
I § 81.Utlendingens rett til å uttale seg finner vi følgende formuleringen om at utlendingsmyndighetene «skal … sørge for at utlendingen får mulighet til å fremlegge sine synspunkter på et språk utlendingen kan kommunisere forsvarlig på».

Krisesenterlova
§ 3 i denne loven pålegger kommunen å «sørgje for at brukarar av bu- og dagtilbodet får tilgang til kvalifisert tolk dersom det er nødvendig for at dei skal få eit fullgodt tilbod.»

Straffeprosessloven
§ 304 sier «Forstår tiltalte ikke det norske språk, eller er han døv, må i det minste de påstander som er nedlagt av aktor og forsvarer bringes til den tiltaltes kunnskap».

Den europeiske menneskerettskonvensjonen
Art 6.3 sier at «enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:

  • å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham…
  • å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten»

Konvensjonen er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven.

Comments are closed.

Copyright @ Salita AS | Org. 918 586 296
Pilestredet 17, 0164 OSLO, NORWAY
Epost.: 04523@salita.no | 04523