Fra sorani til kurmanji – kurdiske språk i Norge

Vakre landskap i kurdisk område i Nord-Iran

Publisert av Raymon Strendo

Kurderne, folket uten egen nasjonalstat

Kurdistan er ikke i dag internasjonalt anerkjent som et eget land selv om dette er et krav som har blitt fremsatt. Ofte sier man at kurderne er «den største etniske gruppen uten egen nasjonalstat». I Irak har kurdiske områder status som en selvstyrende region, og har vært det siden 1970.

Hvis man tenker på «Stor-Kurdistan» som en betegnelse på områder hvor kurdere er i flertall er det en region som strekker seg over mange land i Midt-Østen. Blant annet Tyrkia, Iran, Irak og Syria har betydelige kurdiske områder. I og med at regionen strekker seg over mange land med ulike skriftspråk er det også slik at kurdisk språk tradisjonelt har blitt skrevet med både latinsk, kyrilliske og arabiske skrifttegn, selv om tendensen i dag heller mer mot det latinske alfabetet.

Oransje markering viser områder, hvor den kurdiske befolkningen er i flertall, også kjent som Kurdistan.

Flere dialekter eller flere språk?

Kurdisk er et indo-iransk språk, i samme familie som farsi (persisk og dari) og pashto. Mellom 20 og 30 millioner mennesker har kurdiske språk som morsmål. På grunn av konflikter i statene de kurdiske områdene befinner seg i er det mange mennesker som har flyktet og kommet til blant annet Norge. Kurdisk er derfor et språk vi i Salita tolketjeneste mottar mange bestillinger på. Det er bare det at kurdisk ikke er ett språk, men heller delt inn i flere dialekter – eller språk (avhengig av hvordan man definerer språk og dialekt – hvorav den berømte definisjonen jo er at språk er den dialekten med den største hæren bak seg). Ofte snakker man om at kurdiske språk danner et kontinuum fra Iran og Irak i sør-øst, strekker seg videre inn i Syria og Tyrkia i vest. Det er som oftest en inndeling mellom nord-kurdisk og sør-kurdisk, men det er også forskjeller innad i de ulike dialektene – og de er ikke uten videre gjensidig forståelige.

Som engelsk og tysk

Kurmanji, eller nord-kurdisk, har flest morsmålsbrukere. Kurmanji eller badini – som ligger nært kurmanji – er sterkt påvirket av tyrkisk grammatikk, og skrives som regel med latinske bokstaver. Sorani, eller sør-kurdisk, skrives imidlertid tradisjonelt med det arabiske alfabetet. Lingvister har sammenlignet forskjellen mellom språkene og sier at det tilsvarer omtrent det man finner mellom engelsk og tysk. Men alt er ikke svart og hvitt. Uttale, ord og aksent er nemlig mye nærmere, og det er først og fremst de grammatiske aspektene som er såpass forskjellig. Likevel er det da klart at det kan by på problemer for en person som snakker en dialekt av kurdisk å forstå en som snakker en annen – spesielt om man ikke er vant til å høre flere dialekter. Noen snakker om andre dialekter som gorani, feili osv. og vi i Salita har gjort en jobb for å kartlegge hvilke dialekter og varianter våre tolker behersker, slik at vi kan stille med den tolken som er best egnet i hvert enkelt tilfelle.

Kurdiske kvinner i tradisjonelle klær spiller tanbur

Teknologi bringer mennesker sammen

I senere år, og med utbredelsen av sosiale medier, og f.eks. Youtube o.l. er det flere kurdere som sier at kommunikasjonen på tvers av dialektene fungerer bedre enn tidligere, man venner seg til og lærer hvordan andre kurdiske språk snakkes og brukes og klarer derfor å gjøre seg bedre forstått selv og å forstå personer som snakker en annen dialekt. Samtidig er det slik at f.eks. tolker som snakker kurdisk og har bodd i Norge lenge ofte har snakket mye med kurdere fra andre områder her, og slik oppnådd en større innsikt i andre dialekter og lært å overkomme hindringer i forståelse mellom de ulike kurdiske språkene.

I økende grad har de kurdiske språkene blitt tillatt brukt innen de ulike nasjonalstatene med store kurdisktalende minoriteter. De tradisjonelle restriksjonene på bruk kan kanskje sammenlignes med norsk politikk overfor samisk, men i dag er sitasjonen i hvert fall at kurdisk brukes både på tv og radio. Litt varierende fra land til land og fra region til region ser man også at språket brukes i skole, lokale myndigheter og på veiskilt. De som i dag er voksne har imidlertid ofte kun hatt de respektive nasjonalspråkene i landene de kommer fra som undervisningsspråk i skolen. Derfor vil også en persons kompetanse i kurdisk, eller i andre språk variere også mellom forskjellige generasjoner, hvor eldre, som kanskje ikke hadde mye skolegang vil være mer komfortable med språket de snakker hjemme – altså kurdisk, og den helt yngre generasjonen er litt i samme situasjon om de har hatt lite kontakt med nasjonalspråket og hatt kurdisk som undervisningsspråk. Generasjoner med mer skolegang, men med f.eks. tyrkisk eller arabisk som eneste tillatte undervisningsspråk på skolen vil naturlig nok ha mer kompetanse i disse nasjonalspråkene og kanskje til og med foretrekke tolk på f.eks. arabisk selv når morsmålet er kurdisk.

Tolk fra «samme by»

Samtidig er det slik at når man skal bruke tolk, og kanskje (ofte) er i en sårbar situasjon, så er det best for mange å ha en tolk på morsmålet, som snakker samme variant/dialekt, slik at man ikke behøver å bruke ekstra energi på å forstå, eller på å forklare slik at tolken forstår. At de slipper usikkerheten rundt om all informasjon kommer frem slik det er ment fra samtalepartnernes side.

For tolkebestillere er det derfor viktig at man før man bestiller har avklart med bruker hvilken eller hvilke dialekter han/hun føler seg komfortabel med. Her er det ikke nødvendigvis bare dialekten vi er ute etter, men til en viss grad også land/område. Kurmanji fra Tyrkia og kurmanji fra Syria kan nemlig også være forskjellig, og selv om det finnes mange tolker som uten problemer kan tolke for begge varianter, er det likevel verdt å finne ut på forhånd slik at matchen mellom tolk og tolkebrukere blir best mulig.

Samtidig er det selvfølgelig også enkelte praktiske begrensninger, og man kan ikke alltid forvente å få en tolk fra «samme by» da dette rett og slett ikke alltid vil være logistisk mulig.

Tolkebehovet forskyves

Her i Norge har det historisk sett vært flere sorani-talende enn kurmanji- og badini-talende. Dette bunner i at de fleste fremmedspråklige med kurdisk bakgrunn kom fra Irak, hvor den sør-kurdiske dialekten sorani var den mest utbredte. De fleste kurmanji-talende i Norge var også kurdere fra Tyrkia, mens det nå er størst tolkebehov for flyktninger og asylsøkere som snakker kurmanji fra Syria.

Det er også på sorani det har vært flest kvalifiseringstiltak igangsatt av offentlig myndigheter. Per i dag er faktisk sorani et av språkene i det første kullet som for øyeblikket er i ferd med å ferdigstille en bachelorgrad i tolking i offentlig sektor ved OsloMet (ferdig i 2020). Kurmanji og badini har derimot hengt noe etter på den fronten, selv om det i disse dager foregår et løft for at kurmanji-tolker og badini-tolker skal få anerkjent sin realkompetanse gjennom formalisering og offentlig anerkjenning i tester/utdanningsløp.

De siste tre-fire årene har det skjedd en dramatisk forskyvning i tolkebehov på kurdiske språk, hvor kurmanji har tatt over som det kurdiske språket det etterspørres mest tolking i. Derfor kan det også noen ganger være vanskelig å få tolker med riktig språk/dialekt – det er rett og slett et (forholdsvis) «nytt» behov. Vi i Salita har her gjort en stor jobb med å rekruttere tolker, lære dem opp og også veilede dem inn i offentlige kvalifiseringstiltak, slik at flyktninger som snakker kurdiske språk skal få tilgang på gode tolketjenester.

Kjenner du en tolk på badini eller kurmanji?

Dersom du er tolk i badini eller kurmanji, eller kjenner noen som tolker på disse språkene, så oppfordrer Salita tolketjeneste alle som jobber som tolk til å melde seg opp til kvalifiseringstiltak når de blir arrangert på sitt tolkespråk. Følg linken for å lese mer eller melde deg opp til Tospråktesten, statsautorisasjon eller tolkeutdanningen ved OsloMet.

Kilder

https://www.omniglot.com/writing/kurdish.htm
https://thekurdishproject.org/history-and-culture/kurdish-culture/kurdish-language/
https://no.wikipedia.org/wiki/Kurdisk
https://en.wikipedia.org/wiki/Kurdish_languages
https://en.wikipedia.org/wiki/Kurdistan

Comments are closed.

Copyright @ Salita AS | Org. 918 586 296
Pilestredet 17, 0164 OSLO, NORWAY
Epost.: 04523@salita.no | 04523